LEIA Kort JACKET Filippa K kåpe BELT 8qxnBwp

Wikipedia:
"Virkelighet omfatter vanligvis alt som er håndgripelig og sant eller det som eksisterer i verden rundt oss, i motsetning til fantasier, abstrakte ideer og det som er falskt og usant. Virkeligheten er imidlertid et relativt begrep som blir behandlet og diskutert i idehistorien og filosofien, særlig i ontologien, det vil si læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Vår dagligdagse oppfatning og opplevelse av virkeligheten som et system av ting vi omgir oss med eller alt som virker på oss i tilværelsen, er ifølge filosofien strengt subjektiv, men ved hjelp av vitenskapelige metoder kan vi oppnå et metafysisk verdensbilde. Resonnement og empiri som er vitenskapelig behandlet i idehistorien, gir oss et bilde av virkeligheten som er så nyansert og korrekt som det lar seg gjøre."

Så alt som ikke er håndgripelig er ikke virkelig? Og er dette konstruktiv programmering av det virkeligheten egentlig handler om? Men hvem er det som har bestemt dette?Hvilke tankemodeller og teorier sier at sånn er definisjon av virkelighet? Er det egentlig ikke bare tankemodell dette her? Er det fasit på hva virkelighet egentlig er? Hvem er det som har skrevet eller bidratt til det som står på wikipedia? Hvis man virkelig skal gå i dybden av dette så bør man jo se hva som skjer bak i kulissene. Eller tar man dette for gitt at virkeligheten er slik som den presenteres på wikipedia dersånn?

Det er jo delte meninger om emnet ikke-empiri og det som ikke er håndgripelig hvor virkelig det er. Utelukker man noe vesentlig her ifm hva virkelighet egentlig dreier seg om i det sitatet jeg viser til?

Jeg er med på det sitatet til en viss grad, men jeg er skeptisk til at det er absolutt sannhet. Fordi jeg er åpen for at mye av det som ikke er håndgripelig,og som kan kalles for ikke-empiri har noe for seg. Men siden noen personer har vedtatt hva virkelighet er så får vi vel stole på dem eller? Det er rart at man tar det for gitt i en verden ,som denne som er fullt av illusjoner og er det ikke en fallgrop å ta noe for gitt?

Tar man det for gitt det man blir programmert på diverse skoler gjennom årene? Stiller man ikke spørsmål ved definisjoner og tema virkelighet er jo veldig interessant? Gis det rom for radikale ideer om virkeligheten eller kan man lett stenge ut noe som ikke passer inn?
Er ikke virkeligheten i konstant endring? Står virkeligheten stille?

Jeg forventer ikke at man svarer på alle mine spørsmål,men det hadde vært kjekt med noen svar da:)

Det er vel ingen som kjenner til hele virkeligheten og vil definere det kun som en tankemodell. For det er jo åpenbart feil at alt som ikke er håndgripelig er uvirkelig. Det er mye mer grunnet at vi enda har for lite kunnskaper om alt som er og alt det som ikke kan måles med vår teknologi, enda...

For ingen gasser er håndgripelig eller alltid synlig. Det er utrolig mange faktorer de ikke har med her. Og da blir det for uvirkelig for meg å lese dette på wikipedia, wikipedia trenger heller ikke ha sannheten i det hele tatt.

Virkeligheten er jo også i konstant forandring, så vi har nok ikke svaret på det før vi har kommet mye lenge med vår vitenskap.

Les din egen kilde.

"Sjå på deg sjøl, før du skjeller ut meg!" (Børt Erik & Åse Thoresen: Kjære du mi Randi)

Mvh

BE

Når man i en tankemodell eller teori sier at bare det som er håndgripelig eksisterer eller virkelig: Da undervurderer,undertrykker og ikke tar på alvor sine indre abstrakte og subtile aspektre?

Og mye av de prosessene som skjer mellom kropp og sinn eller bevissthet,sinn og kropp er jo rimelig subtilt egentlig og noe ikke håndgripelig.

Østlig visdomstradisjoner kaller alt som det vi kan se og erfare gjennom våre sanser for illusjoner og den virkelige verden er det vi ikke kan se,men sense(subtile,eteriske,ikke-fysiske,ikke-empiriske). Er det noe i det? Kan man realisere og erfare dette i dag?Isåfall hvordan?

Tar vi for gitt at vi tror at vi er en kropp,tanker,ønsker,følelser,hjerne mm? Hva med å se dypere i seg selv og sitt indre og dette med subjektivitet?Hva er dens rolle i virkeligheten?

En fin youtubesnutt med Ken Wilber om "subject and object".
Om dette med å være klar over eller realisere hvem vi egentlig er. Går det dypere enn det vi tror utifra det vi er programmert til på skoler og om vår virkelighetsoppfattelse?

Les din egen kilde, sa jeg:

"eller det som eksisterer"

(legg merke til første ordet ovenfor - f. eks. kan "tanker" sies å eksistere; likeens "gåter" - men de er neppe særlig håndgripelige - wikipedias definisjon tar altså høyde for at det er MER enn det "håndgripelige" som er "virkelig")

Mvh

BE

Hva er egentlig tanker/subjektivitet -da? 

Om du f.eks. sitter og ser på en skjerm, så kan du se bilder. 
Hva gjør du når du tenker, tenker du ikke da også i bilder, evt. tenker i et slags språk el.lign.? 

Problemet her, er ikke at man/noen definerer tanker, bilder, subjektivitet.., som virkelighet. 
Problemene, (kan) dannes når det fremmlegges påstander som sier at de egne subjektive tanker, trosretninger.., er av større relevans og er mer essensielt.., enn andre/andres tanker. 

-Slike trosretninger/tanker forsøkes tom. å bli fremstilt som større enn den virkelighet som kan verifiseres, uavhengig av hvilke subjektive tanker den enkelte kan gjøre seg. 

Mao., så er det vel ingen 'kamp' om en gradering av virkelighet, men mer en kamp om hvilke former for virkelighet som skal/bør anses som essensielt og relevant for seg selv -og andre. 

-Klart en kan gradere tanker/ideer.., mht. mer objektiv presisjon, detaljer, eller mer subjektive velferdsnivåer, mengde og varians av opplevelser.. etc., men 'krangelen' havner likefullt avslutningsvis på hva som da anses som mest (u)viktig og/eller (ir)relevant.

Hvem er jeg? Er jeg mine tanker,følelser,hjerne,kropp? Hvordan skal man realisere hva vi egentlig er? Finnes det mening med naturen sin evolusjon? Mening med livet? Kan man finne det ved å bare være objektiv? Hvordan transcendere skillet mellom objektivitet og subjektivitet?

Qualia menes med alle erfaringer vi har gjennom persepsjon,tanker,kropp osv.

På et subtilt nivå så har Qualia med innsikt,intuisjon,inspirasjon ,fantasi og kreativitet. Hvor essensielt er innsikt,intuisjon,inspirasjon,fantasi og kreativitet i hvordan vi oppfatter virkeligheten?

Det eneste som er bankers er at det vi oppfatter som "universet" egentlig bare er en utvannet og subjektiv kopi at det virkelige universet. Ingen av sansene våre er 100 % korrekte, i tillegg så skal alt bearbeides av en hjerne som til stadighet gjør feil, tar snarveier og fyller inn informasjonshull med tilnærminger og ren gjetting.

Det første eg reagerar på er at det wiki seier her over som eg siterar.....verkar å vere fullstendig feil.....og FALSK!

Wiki verkar her å ikkje å forklare verklegheita  i det heile , men derimot å FORFALSKE den med å bruke ord som "falsk og usant"!

Skal vi liksom tru på at "verklegheita" er kun det vi ser med vore fysiske auger og høyrer med vore fysiske øyrer .....? Det verkar på meg som ein direkte forfalsking av verkleg heita!

Det du Mindfulness påpeikar her med ditt innlegg eit svært så viktig dilemma som dagens "ekte vitenskap". ...sliter med......som verkar å tru at "fantasier og ideer" er falske...

"kom ikkje her å innbill deg at du kan meir enn oss"...syndrom...

Slik funkar dagens einsidige vitenskap (kvarfor seg) dessverre......

Det wiki "skriver her" verkar å vere skreve av nokre "forskarar" som er totalt "innelåst" i dagens separerte "trusvitenskap.....som ikkje evner å sjå "heilheitsNATURvitenskapet" samla sett som ein naturleg Natur funksjon.....

Det wiki skriver her verkar å vere så totalt feil frå sannheita som ein kan komme....l

Eg siterar ditt wikkisitat over her...

Vel eg ser her at sjølv ikkje wikki klarer å svare på kva "verklegheita" er for noko....

Wikki kalla "verklegheita" for eit "relativt begrep"........som betyr ka??

Korleis ser "verklegheita" faktisk ut (utan alle desse falske og usanne greiene "verklegheita" blir beskyldt  som)?

Kan dagens vitenskap svare på kva "verklegheita" faktisk er som sant? Og kva er så "sant"?

Hva er vel meningen med livet? De fleste av oss, ser på seg seg selv i speilet. I særdeleshet, etter å ha stått opp av sengen. De fleste gjør dette tilnærmet automatisk, i forbindelse med all gjøren og laden. Men noen kan få seg til å stirre inn i speilbildet av sine egne øyne. Hvem er jeg?  

Ville Wikki er litt av ei skreppe i skogen, der hun praktiserer wicca. Meningen med livet er horer, Tottenham og øhøæh..vgd? (satire)

Den "ser" ikke faktisk ut som "noe", den er prosesser. Funksjon. I det et levende vesen (som selv er prosesser) danner en "fysisk" relasjon med andre prosesser, oppstår det en ny kombinasjon av prosesser. Da "ser" verden ut som noe for deg.

Hvis du hadde kverket alle levende vesener, ville ikke verden sett ut som noe som helst fordi ingen hadde sanset den- Den ville likevel vært til stede fysisk, som prosesser.

Med andre ord, hvis du observerer noe så observerer du noe som er "ekte",ellers hadde ikke observasjonen kunnet finne sted MEN- hvordan du observerer dette, er en illusjon (subjektivt). Et godt gammelt eksempel på dette er Aristoteles og solen.

Derfor har vitenskapen utviklet noe pent som heter etterprøving av fysiske tilstander.

Hvem er det som har kommet frem til denne teorien?(det er sikkert flere - men hvem er de vanlige personene innenfor vitenskapen)

Hva om det subjektive og objektive ikke er separat: Hvordan skal man komme frem til at det ikke er noe skille om man bare leter i det man tror at ren objektivitet er den virkelige verden? Er det ikke tankekors at det man tror er virkelig kan faktisk være illusjoner i seg selv?

Hva er egentlig illusjoner? Om man tror at alle former for subjektivitet er det - er man egentlig ikke ute og sykler og lager illusjoner også der? Jeg er stygt redd for det og stoler på østens visdomskilder pga ikke noe jeg bare har lest om - men også "erfarer" prosesser der i vår bevissthet og sinn at den virkelige virkeligheten eller de virkelige virkelige prosesser er utenfor vår kontroll,er subtil,noe vi ikke kan måle eller veie/ikke-empirisk osv. Noe man må realisere gjennom prosesser i sinn og bevissthet gjennom livets skole.

Går man i en stor fallgrop når man har i sine tankemodeller at det subjektive er det samme som illusjoner?

Hvis Bevissthet er det som styrer alle prosesser i universet - hvordan skal kun objektiv forskning finne det ut når det egentlig kanskje er en illusjon å tro at man bare kan finne sannheter og svar via ensidig objektiv forskning? :)

Jeg liker ordet prosesser fordi det er endel verb ord rundt det ordet der. Mens i vestlig språk er det endel substantiv ord og det er jo egentlig å skape fragmenter. Mens f.eks i urfolk kulturer rundt omkring(spesielt i Nord-Amerika) så finnes ikke ordet bevissthet og det finnes knapt substantive ord - det meste er i verb. Er ikke det interessant? De ser alt i livet som prosesser og fragmenterer ikke verden eller stykker den opp på en måte. Men ser mer helhet,sammenhenger,paralleller og fellesnevnere.

Noen kaller hjernen for verb og ikke substantiv. Kan det være noe i det? At språket kan være med å skape dogmer og fragmenter i sine teorier istedenfor å se paralleller,sammenhenger og fellesnevnere? Er kvantefysikk akkurat det som skal til for å se disse parallellene,sammenhengene og fellesnevnere i en mer integral teori og tankemodeller,som verden trenger?

Du kan heller tenke litt mer moderne enn dette, som for eksempel- "Hm, hvorfor ser speilets refleksjon ut som 3d når det bare er speilingen av 3d? Ok en grei fysikkforklaring finnes. Så går du videre og spør- Hvorfor sier vi at arket er flatt når det på et mikroperspektiv langt i fra er flatt? "

Etc.

Formen på noe er nemlig også en tilsynelatendehet. Også former avgjøres kort fortalt av hvordan mikro-kosmiske prosesser finner sted.

kåpe Filippa BELT LEIA Kort JACKET K  

Sansene er altså helt ubrukelige for noe annet enn hverdagslivet. Men når er det vi ikke bruker sansene? Det blir en verre debatt. En mystisk halvbrukt intuisjon om til stede er jo heller ikke mulig å bevise som en ikke-sans.

Hvor mange sanser har vi egentlig?Hvor mange sanser er egentlig i dvale hos mange mennesker? Hvordan evt trene opp de sansene som er i dvale? Hvordan kan ensidig objektiv forskning(som baserer seg på bare innenfor 5 sanser) vite om at vi har andre sanser? Ser man ikke begrensninger i den forskningen? Eller går begrensninger og illusjoner på tankemodeller,teorier osv?

Dette er interessant:
Question to Emoto:Critics claim that your work is ‘pseudoscience’ and doubt the process behind it, what is your response to such statements?

Emoto:"Current science exists in a 3 dimensional world but world of water is multidimensional and I believe water crystals that I research on is in the world of 4th and 5th dimension. So they can say my research is pseudoscience in lower dimension but I hope it to be called parascience."

Så hvordan skal ensidig objektiv forskning finne ut om det som skjer i 4D og 5D? Eller bør man realisere og innse at det ikke er noe separasjon mellom det subjektive og objektive? At virkeligheten egentlig er relativt for hver og en av oss det vi erfarer,oppfatter,"ser" med vårt sinn og bevissthet? Ser vi verden egentlig ikke med våre øyne,men med vårt sinn? Er det rett og slett en illusjon å tro at sannheter om virkeligheten bare kan skje gjennom ensidig objektiv forskning?

Hverken eller, ettersom forskjellen mellom aktiv og inaktiv bare er relevant i en lokal kontekst. Dette sa til og med Einstein. Native americans var praktisk orienterte og derfor var aksjon sikkert mer naturlig i språket deres enn fragmentering. De hadde også en forståelse av naturen som helhetlig, men det har vi jo også i dag etter opparbeidet viten ("detaljer i et naturlig system").  

I framtiden, realistisk sett- Teknologi. Naturen har nok "bortvalgt" ubrukelige sanser av en grunn. Om de blir brukelige igjen vet man ikke

Nå gjør du deg dummere enn du er. Objektivitet sier ikke noe om hvor mange sanser det bør eller ikke bør være. Det er subjektivitet som gjør det.

Antall sanser er egentlig litt vagt, og bør defineres i forhold til hva man mener først. Det er jo også sånn at totalinntrykk dannes av et "samarbeid" av mange systemer og cellestrukturer i kroppen, ved mottak av stimuli.

Hvis vi plutselig skulle slumpe over å finne 2000 nye sanser helt konkret, så er dette likevel innenfor objektivitet. Subjektivitet er å mene hvor mange sanser det bør være eller tros på etc.

Vestlig vitenskap har jo skapt endel separasjon,fragmentert og dogmatisk viten etter min mening,forskning og erfaring. Og distansert seg fra dypere prosesser i naturen,som inkluderer vårt indre natur. Undervurderer man ikke våre indre prosesser(sinn og bevissthet) når man sier at all subjektivitet er illusjoner?

Jeg ser heller ingen separasjon mellom det objektive og subjektive. Det er her det ligger et enormt potensiale i denne verden å realisere,innse,forstå og erfare det. Og ta det med i betrakningen.

For å forstå naturen - så må man forstå seg selv sier de fleste mystikere,østlige visdomstradisjoner mm. Å erobre land er stort, men det er større å erobre selvet sa Confucius i sin tid. Er det noe i det? Hvorfor lever vi i en verden fullt av fragmenter,separasjon,distansering fra natur og hvem vi egentlig er? Har det noe med måten vi ser virkeligheten på kollektivt sett og at man må igjennom slike fragmentering,separsjon og distansering-prosesser før man begynner å vende mer innover og tar de indre prosesser mer på alvor istedenfor å bare være opptatt av ytre prosesser?

Har naturen både med indre og ytre prosesser å gjøre egentlig?

Har naturen valgt det bort? Er ikke den egentlig nøytral som med universet eller er vi rett og slett dem som har valgt det bort kollektivt sett? Jeg har ikke valgt det bort - fordi jeg mener det er oss selv,som har valgt det bort individuelt sett og kollektivt sett.

Hvorfor skiller du mellom det objektive og subjektive når det egentlig kan være at de ikke er separert? Er ikke det egentlig en stor fallgrope? :) Noen ser det og andre ser det ikke?

En debattant her mumlet vel noe tidligere om at rommets mørke stoff oppførte seg som en slags væske(?), kanskje noe i det metaforisk sett.

K BELT LEIA Kort Filippa JACKET kåpe Current science opererer forresten med langt mer enn 3d. Romtidsforståelsen er 4d, og strengteori går vel opp til 10 og 11 dimensjoner. Men da faller muligens halve poenget med ordet dimensjon bort i løpet av dimensjonene 6 og utover.

Jeg mener både objektivt og subjektivt at det som står overfor her er dogmatisk,fragmentert og distanserer oss fra hvem vi egentlig er. Man kan både være objektiv og subjektiv på samme tid,men kanskje man må ta med det tidløse og romløse i betrakning. Bakenfor tid og rom for å realisere og "se" det?

Jeg mener det er en av de største illusjonene i verden - skille mellom det subjektive og objektive. Det er en illusjon rett og slett - hvordan skal man komme ut av den hypnosetilstanden? Jeg har ikke noe mal for andre enn meg selv - men noen kan inspirere andre på veien til å finne ut sannheter selv - ved både å være objektiv og subjektiv på samme tid. Om man mener det er riktig vei å følge.

"The mediocre teacher tells. The good teacher explains. The superior teacher demonstrates. The great teacher inspires." ― William Ward

Det har jeg allerede forklart. Det objektive er at eksistens eller Kosmos består av prosesser. Det subjektive er hvordan relativitet skaper nye kombinasjoner, som blant annet involverer våre sansninger og handlinger. Skillene skapes altså kun av det subjektive.

Alt er "fysisk". Hvordan noe er fysisk avgjøres for eksempel mye mer av avansert teknologi enn av sansene. Med mindre du har supersanser som overgår teknologi. Kanskje ikke fysisk umulig men for mennesker ble det ikke sånn

Interessant at du følger streng-teori og har troen på det. Det er jo delte meninger der også. Den videoen jeg viste til deg fra en som er tilhenger av såkalt enhet- og superstrengfelt ser både det objektive og subjektive,som uatskillelig. Og i en enhet. Hva synes du om det? Jeg viste deg han Hagelin -videoen en gang,som du skulle se på når du fikk tid.

Men hvis det ikke er noe skille i utgangspunktet - hvordan skal vitenskapen innse,realisere og erkjenne at det ikke er et skille?

Objektivitet er avhengig av at noe må være håndgripelig fysisk - objekter. Mens subjektivitet er ikke avhengig av det. Og prosesser kan fungere både på indre og ytre plan. Dvs også subtile prosesser på det indre planet. Når man ser både det subjektive og objektive som en enhet så vil men se en større helhet og enhet i alt som skjer inkl paralleller,fellesnevnere,sammenhenger mm
Hva synes du om den tankegangen?

Vi har jo hatt den diskusjonen før. Men undervurderer man ikke det subtile,det man ikke kan fysisk se eller måle osv når man sier at alt er fysisk? Eterisk fysisk er jo noe som er transparent - som går igjennom alt det "fysiske".
K kåpe BELT Kort Filippa JACKET LEIA

Undervurderer man ikke indre subtile prosesser i sinn og bevissthet når man sier at alt er hångripelig fysisk? Og at virkeligheten er bare håndgripelig fysisk og det subjektive er bare illusjoner? Skaper man ikke en distanse fra hvem vi egentlig er dypest sett?

Er det noe skille mellom indre univer og ytre univers?:)